Life in the slow lane

IMG_4707
Første jeg gjorde etter den beskjeden var å gå på hm home. Har jeg kort tid igjen her skal jeg iallefall nyte synet av nye fluffy sofaputer så lenge jeg kan💗

Siste uken har jeg hatt to forskjellige leger fortelle meg at om jeg ikke får stressnivåene samt kontroll på denne virus infeksjonen jeg plukket med meg hjem fra Tanzania for noen år siden under kontroll kommer ikke livet mitt til å bli et langt liv. Det er forsåvidt ingen ny informasjon. Det har kroppen vist meg lenge, men når man får høre det så klart og tydelig fra disse høyt utdannede i hvite frakker blir det brått enda mer alvorlig når til og med de uttrykker bekymring på den måten. Jeg ble en smule (veldig) skremt må jeg vel innrømme.

Jeg trodde jeg hadde både stresset og viruset under kontroll med all avstressing jeg driver med pluss alle disse parasitt og virus drepende urtene jeg bruker men det er tydeligvis ikke godt nok så nå må jeg igjen re-evaluere alt som er mitt liv og kutte enda mer av det som er potensielt stressende samt være mye flinkere til å legge til gode vaner og rutiner. Jeg er nok en veldig kjedelig mor, venninne, date, familie medlem osv for tiden men sånn får det bare bli mens jeg fortsetter kampen for dette kjære livet. Første prioritet er helsa og livet mitt så de som ønsker å være en del av livet mitt må nok joine life in the slow lane her med meg enn så lenge (please do)💌 Jeg så dette innlegget på fb i går og tenkte JA, JA og atter JA. «I invite myself fully to life» for jeg vil så inderlig ha et fint og langt liv jeg kan fylle med mange gode minner. 🙏🏽Måtte vi alle bli fylt med kjærlighet og god helse på alle sett og vis.

Ønsker dere en fin fredagskveld. Husk å ta godt vare på dere selv ❤️IMG_4718

Reklamer

Tom

IMG_3945

Denne babyen får meg til å ville gråte meg tom for følelser, skrive kjærlighets dikt til penna er tom for blekk, tørker tårer til jeg sovner, han får meg til å ville løpe på toppen av et fjell og brøle så høyt jeg aldri har brølt før, han har har fått fram et sinne jeg ikke visste fantes i meg lengre, han får meg til å føle meg så ensom som jeg aldri har vært før, føler meg så skamfull som aldri har følt før, så skitten som jeg aldri har vært før, lengter som jeg aldri har lengtet før, han får meg til å ville sove så mye jeg aldri har sovet før og får meg til å ligge på kne og be så hardt som jeg aldri har bedt før.
Han får meg til å ta lange selv skanninger på hvordan livet har blitt, ikke blitt, burde blitt, kunne blitt og hvordan jeg så inderlig vil at det skal bli. Hvordan kan man elske en man aldri har møtt, og aldri kommer til å få møte. Jeg visste ikke at det gikk men det går.

Tom. Føles helt tom. Er helt tom. Både tom og full av alt på en og samme gang.

 

 

Om å ha en liten skatt i magen, bursdagskos og det å ha en fast plass på en kirkebenk

IMG_3653

Hei søndagskveld💜

Sist jeg blogget var jeg en annen person enn jeg er i dag. Jeg går gjennom så innmari mange prosesser på så mange plan for tiden at jeg føler en ny versjon av Vanesa blir født hver eneste uke. Heia meg! ☺️💪🏽 Jeg hadde bestemt meg for at dette halvåret skulle bli intensivt! Det har det jaggu vært, og mer skal det bli! Prosjekt et herligere liv i full effekt! Jeg virkelig gleder meg til fortsettelsen av livet! Har på følelsen at det blir veldig fint!

Jeg har lyst å dele en liten ting jeg har trodd jeg ville ha for meg selv, men du vet like godt som meg jeg ikke kan holde ting inne.

I fem uker har  jeg hatt en liten kjærlighet som har vokst inni meg uten at jeg har visst om det. Han ble borte dagen jeg fikk vite om han så det har vært en veldig trist og tung uke. Ingen visste at han var der og ingen hadde egentlig tenkt at det skulle bli sånn akkurat nå, men hadde jeg kunnet spole tilbake tiden og fått bestemme hadde jeg ønsket at han hadde blitt værende her.

Gud hadde en annen plan. Nå var det ikke sånn det skulle bli. Om det var min feil eller om det var naturens gang har jeg sittet på min faste plass på kirkebenken mang en gang å spurt Gud om.

Har blitt både hyper religiøs og en overivrig treningsentusiast i håp om å klare å holde hodet over vannet. Henger på låsen til nabokirken og Elixia hver eneste dag. Morgen og kveld. Aldri opplevd akkurat dette før så vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere det. Hvordan oppfører man seg når man går rundt å mister en fem uker gammel sjel som har bodd inni deg? Er det teit å være trist? Er man rar om man sørger? Er man slem om man glemmer det noen timer?

Gud har som regel en plan og jeg har lært at min oppgave ikke er å spørre Gud hvorfor, men heller prøve å alltid gjøre det beste ut av det. Kanskje jeg lærer noe av dette? Kanskje kom han med en lekse jeg har til gode å forstå.

I går var jeg på familiebursdag med min beste venninne så da hadde jeg det som plommen i egget. Lo, danset, spiste og sang til laaangt over leggetid (halv ti..høhø)  I dag tidlig når jeg sto opp gikk jeg først i kirken, så på trening og nå er jeg hjemme og fyrer i peisen mens Cherrie og Linda Piras nye sang kjøres på repeat. Den måååå dere høre! Balsam for øra!

Noen dager er helt enkelt finere enn andre, og i dag er en sånn en.

I dag er en fin dag og i morgen enda bedre🙏🏽

Ha en fin søndag mine kjære 💜

IMG_3430

Om #metoo og dickpicks

IMG_3141

Jeg regner med de fleste har fått med seg #metoo kampanjen som har spredt seg over hele verden som flammer i tørt gress. Nesten hver eneste dame på min instagram har postet #metoo og det gjør meg hverken overrasket eller sjokkert. Jeg var interessert i en kompis (manns) perspektiv så tok opp tema under en samtale vi nettopp hadde. Vi hadde samme ståsted hva gjelder menns oppførsel mot kvinner.. Trodde jeg… Helt til jeg våkna i dag, låser opp tlf min, går inn på snapchat og får  kjønnsorganet hans ufrivillig trykket opp i trynet mitt. Jeg sa ifra forrige gang det skjedde at jeg ikke er interessert, og jeg har sagt ifra mange ganger siden, da tema virker være aktuelt støtt og stadig, men det har tydeligvis ikke gått inn.. Heldigvis for han har jeg et par advokater i familien som gjorde meg oppmerksom på at det ville være ulovlig å poste screenshottet på facebookveggen hans. Så da er vi her da. På bloggen min, og jeg holder på å koke av sinne.

Kjære menn:

Kjapp litta liste av spilleregler for de av dere som har misforstått

SLUTT å send oss bilder av kuken deres.

SLUTT mas dere til et tlf nr eller date.

SLUTT å ta på jenter uten deres tillatelse.

SLUTT å tro at vi tilhører dere.

SLUTT å kommenter bredden på hoftene mine.

SLUTT å kommenter fylden på rompa mi.

SLUTT å kommenter hvordan du tror min vagina ser ut og hva du kunne tenke deg å gjøre med den.

SLUTT å kommenter utseendet vårt overhodet!

Når jeg sier jeg IKKE vil gå på date med deg. HVA er det med det du ikke forstår?

Når jeg sier jeg IKKE er interessert i å våkne til dickpicks fra deg. HVA er det du ikke forstår?

Når jeg tydelig viser at jeg ikke vil danse med deg, skyver deg forsiktig vekk og du trykker meg hardere inntil deg. Hva er det du ikke forstår?

Når jeg sier at jeg IKKE er interessert i å være mer enn bare kompiser. Akkurat HVA er det med den setningen du ikke forstår?

Jeg har fått kommentarer som «men du hadde på deg kjole».. «Man må være forsiktig med hva man poster».. «Men hvilken energi utstrålte du den kvelden?»

Det skal ikke ha noen fuckings ting å si hva jeg hadde på meg, hva jeg poster eller hva enn slags energi jeg bærer med meg den dagen. Menn SKAL respektere jenter.

U A N fuckings S E T T.

En kjapp lesson til de menn som leser dette. Take notes om det behøvs.

ALT ANNET ENN JA – ER ET FUCKINGS NEEEEEEEI. 

Ferdig snakka.

Ny mnd, ansiktsmaske og thick Rihanna ☺️

IMG_2776Hei oktober! 🍂 ELSKER nye fine begynnelser og en ny mnd er nettopp det! Når jeg kom hjem fra trening stupte jeg i badekaret, satt på Forni & Hamiltons podcast (anbefales) og bare nøt! Jo, har forresten trent nesten hver dag i to/tre uker nå og bestevenninna mi sier jeg ser ut som thick Rihanna! DET kan jeg leve med! Nå har jeg satt på meg en ansiktsmaske som dere ser, skal fixe neglene, bake brød og gjøre meg klar for i kveld skal jeg møte en høy, mørk og kjekk favoritt! 😉 Man kan ikke bare sitte hjemme i dirac vøtt! Hehe! I morgen tenkte jeg skrive om microblading og min opplevelse av det! Sikkert mange, som meg, som sitter hjemme å googler før man tør å prøve det selv! Det var det  – god mandag fine mennesker! 🍁🍃

I Et Annet Univers, Har Vi Hverandre

peonies1_melis_102522

I et annet univers var vi de heldige. De som greide det. I et annet univers var det enkelt.  I et annet univers følte du deg alltid god nok. Der følte du deg alltid verdig. I et annet univers hadde vi ikke tusen spørsmål. Vi hadde ikke for mange valg. Det var det ingen tvil. I et annet univers var vi ikke redd for å prøve. Vi var ikke redd for å gi det en sjanse.

Men jeg prøver å ikke tenke på det universet. Prøver å ikke tenke på alle «hva om». Jeg prøver å ikke tenke på alt hva det kunne vært. Eller om vi møtes igjen en dag og tar et annet valg om begge hadde vært klare. For i dag lever jeg i et univers hvor kjærlighet ikke var nok.  For akkurat nå er jeg er her, uten deg, og her i dette universet prøver jeg å fortelle hjertet mitt at det går bra. Her og nå lærer jeg at det er ok å gi slipp. Man kan ikke holde fast ved noe som ikke vil bli holdt fast ved. Man må gi slipp, og bare la det være.

Kanskje en annen tid, et annet sted, i et annet univers er vi sammen på kjøkkenet vårt, hører på musikk, ler av at jeg svir maten vår men det går fint for vi har hverandre. Har det bra, og det er alt som betyr noe men i dette universet hører jeg på sangen vår alene, svir fortsatt maten uten at du ler det bort med meg.

I dette universet healer jeg, vokser jeg og prøver å fylle tomrommet som er igjen etter deg, og lærer meg å være takknemlig for det.

I dette universet velger jeg å lukke dette kapittelet, selv om det føles alle varianter av feil. I dette universet velger jeg å gå videre, selv om det føles unaturlig og selv om det føles som jeg gir slipp på noe uferdig. I dette universet aksepterer jeg hva du trenger. I dette universet setter jeg deg fri.