Flaws and all 💃🏽

✌🏽️
✌🏽️

Hei dere! Hvordan har dere det midt i all denne kaos energien med fullmåne, supermåne, måneformørkelse, merkur i retrograd, 5D vibbene osv osv? Det kan ta pusten fra den beste av oss! Jeg har tenkt litt på mine tidligere ekstremt åpne og ærlige tekster. Har fått en del *stakkars deg som ikke har et liv som er en dans på roser – det går nok over snart* typ av blikk og klapp på skulder’n (kommentarer). Det synes jeg er veldig rart! Jeg er da ikke den eneste som har et liv som ligner en berg og dal bane til tider! Forkjellen er bare at jeg snakker om det! Jeg er så innmari allergisk mot denne fasaden om at alt skal være så jævli fint og flott hele jævla tiden! SPYR på perfeksjonisme! Excuse my french – jeg er nordlending. Livet er jo både godt og vondt, svart, hvit og grått, døgnet er lyst og mørkt, vi er både glade og triste osv. Det er da ingenting merkelig med det. Bare når skyggesidene våre tas fram i lyset kan det transformeres! Nettopp derfor skriver jeg fra levra, vi trenger mer åpenhet rundt disse temaene! Ikke minst trenger vi å føle tilhørighet til hverandre! Jeg kan bare snakke for meg selv og vet at jeg ikke kan relatere til mennesker som lever dette «perfekte livet» for fem flate øre! Noe mindre sjarmerende skal man dessuten lete lenge etter.

Jeg har et bredt følelsesregister og eier det! Anbefales!!image

Uansett, tema disse dager (det siste året egentlig) ser for meg ut til å være detox! ELSKER detoxer og nye begynnelser! Vi bytter jobber, ender forhold, mange flytter, avslutter vennskap som har gått ut på dato for lengst, får nye venner, nye partnere, nye interesser, veldig mange endrer spisevaner og har brått fått behov for en renere diett. Parasitt rens!? hehe.. Hørt om det? Google it! 😉 Min nye hobby.

Vi kjører rett og slett en full detox for body, mind and soul. Nydelig! Vi må kvitte oss med det som ikke gjør oss godt for å få plass til det nye og fantastiske som iallefall jeg har tenkt å åpne opp for å ta i mot med åpne armer! 🙂image

Som dere vet har jeg gått inn i detox arbeidet med hele meg, jeg går som regel inn i det meste på den måten. Stuper spontant fram med hodet først uten å vite hvor eller hvordan jeg lander! Kollektivt blir vi nå bedre til å balansere de maskuline og feminine energiene, bedre til å stå opp for det vi trenger samt si ifra, og samtidig forstår vi viktigheten med å ta vare på og pleie oss selv. Jeg hadde behov for å trekke meg tilbake fra en stressa hovedstad og er for øyeblikket i fredfulle Lofoten. Akkurat hva kroppen trenger nå. Litt retail therapy trengte jeg også her om dagen noe jeg ga etter for 😉 (viktig å høre på kroppen)

Hva gjør du for deg selv og ditt velbehag disse dager? Husk å pust med magen, lek, le og elsk deg selv med ALLE dine skavanker! Jeg elsker deg! 💚

I kjærlighet,

Vanesa

Reklamer

Angst, armkrok og bestemor. 🌸

image

Den kollektive energien disse dager er tunge. Vi går gjennom en endring som aldri før har hendt på vår planet. Vi går fra en egosentrisk tredimensjonal tankegang til en femdimensjonal eksistens noe som innebærer at vi har brukt de siste årene og spesielt månedene på å kvitte oss med 3D vaner som frykt, angst, sorg, sinne, ego og uro. Dette er følelser og vaner som må OPP og UT nå som vi skal vibrere høyere. Problemet med dette og høysensitive (indigo og krystallbarn) mennesker som meg er at dette faktisk MÅ opp og ut så vi kan være fri fra dette. Jeg har brukt et år på å heale både for meg selv og kollektivt. En fulltidsjobb! Det høres «spaced out» jeg er veldig klar over det og det er nettopp det det er! Jeg føler hva dere føler og kjenner det fysisk på kroppen. Alt som skjer på nyhetene disse dager er et perfekt eksempel på hvordan ståa er kollektivt. KAOS! Det var egentlig ikke det jeg ville fortelle i dag, jeg ville fortelle hvordan ting kan virke som de faller fra hverandre når de egentlig faller på plass. Jeg har den siste uken transformert min (og vår) angst og uro til det punktet hvor jeg ikke har trodd at jeg skulle komme meg gjennom det. I går var angsten så jævli at ingenting hjalp, ikke angstpilla, ikke smertestillende, ikke healeren min, ikke min desperate bønn til Gud og ihvertfall ikke en flytur til mitt elskede nord Norge. Jeg ble holdt i min mors trygge favn (jeg er 29 år, burde klart det selv..) til det værste ga seg, så tilbrakte jeg resten av dagen i armkroken til min bestemor før jeg og min datter sloknet i hverandres armer utslitt etter en lang dag tidlig på kvelden. image

Energien i dag er bedre! Denne helgen, 26, 27 og 28 september er dagene vi (indigo og krystallbarn) har ventet på og sett fram til hele år! I dag kommer 5D energien over jorda vår og vi har en spennende, varm, harmonisk og fin tid i møte. Jeg vet at mange har det tungt og ikke alle er like heldige som meg å har en bestemor og mors fang å krype opp i når livet blir for vanskelig men vit at jeg tenker på dere og sammen klarer vi alt. Jeg føler meg takknemlig som får være med på denne transformasjon og ville bare fortelle dere at ALT BLIR BRA. Vit det. Jeg elsker dere.

I kjærlighet,

Vanesa

image

Kjære kropp.

“Be infinitely flexible and constantly amazed.” ― Jason Kravitz
“Be infinitely flexible and constantly amazed.”
― Jason Kravitz

Kjære kropp jeg savner deg, jeg savner å kunne knyte på meg joggeskoa å løpe en tur de dagene jeg følte for det, jeg savner å kunne gå på jobb å gi mennesker en bedre hverdag. Jeg savner å kunne ta min datter på spontane jenteturer i feriene. Jeg savner å dele en flaske Prosecco eller flere med nære og kjære, og snakke om livet fra sola går ned til den står opp igjen. Jeg savner å kunne sykle med musikk i ørene på full guffe. Jeg savner å sitte i en strandkant å se på solnedgangen med ferskt kokosvann i hånda. Jeg savner å reise verden rundt å utforske denne vakre planeten, meg selv og mine medmennesker. Jeg savner å danse salsa natta lang med vennene mine. Jeg savner å kunne være den spontane, eventyrlystne jenta jeg egentlig er.

7447_10152980569810725_2013346345_n

Kjære kropp, jeg visste ikke bedre da, men det er ingenting jeg ikke ville gjort for å få deg tilbake til den friske kroppen du en gang var. Jeg skal aldri mer spise mat som forgifter deg. Jeg skal aldri mer miste fokus å tro at du må jobbe og slite 24/7 for å få mat på bordet som du ikke er hjemme å spise, for å betale husleie for en leilighet du aldri er hjemme for å nyte, og for å kjøpe ting til mitt barn som jeg ikke er hjemme å klemmer så ofte som jeg bør. Jeg skal aldri mer kjøpe at stress er sånn det «må» være eller ignorere det når kroppen snakker til deg. Jeg skal aldri mer si at du ikke er vakker med alle dine tigerstriper, cellulitter, runde, brede, flate, humpete kroppsdeler som tilsynelatende er mye mykere enn de vi ser i tullete magasiner.

Jeg skal aldri mer la deg tro at du ikke fortjener kjærlighet bare for at du aldri ble elsket av den eneste høye, mørke, kjekke mannen du egentlig har ønsket å bli elsket av. Han som sørget for at du ble født. Jeg skal aldri mer la deg lete etter hans kjærlighet i menn som ikke fortjener deg. Jeg skal aldri sette deg i en situasjon hvor en mann skremmer deg til det punktet at du tror du tar dine siste åndedrag. Jeg skal aldri mer la noen legge sine hender på deg på en måte som gjør deg vondt. Jeg skal aldri la noen såre deg til det punktet hvor det føles som hjertet ditt blør. Jeg skal aldri la noen utnytte deg. Ikke din kropp og ikke din sjel. Jeg skal aldri la noen røre deg med noen annen intensjon enn pur kjærlighet.

Kjære kropp jeg vet du er sliten og jeg vet du lurer på hvorfor livet på denne kloden til tider ble tyngre enn du har trodd at du taklet, men du taklet det. Gud gir de tøffeste kampene til sine sterkeste soldater sies det.. Men nå er det nok.

Kjære Gud og elskede kropp,

jeg takker for alle ville, lidenskapelige eventyr som har vært mitt liv fram til nå. Eventyr som har gitt meg et innsyn i alt hva livet har å by på som jeg ikke hadde fått om jeg hadde valgt en lettere vei. Som andre må gjennom flere liv for å få oppleve. Jeg takker for alle sår, tårer, grå hår, rynker, søvnløse uker, strekkmerker, traumer, sorger og sykdommer som har tvunget meg til å reflektere. Jeg er nå klar til å tilgi, og gi slipp på alt det vonde som bokstavelig talt har lammet meg til ære for et liv med god helse i pur kjærlighet.

Merkur er retrograd så hvilken tid er vel bedre til å gi slipp, og endre gamle mønster på enn akkurat i dag.

Jeg gleder meg til lysere tider. For både deg og meg.

I kjærlighet,

Vanesa

Nettopp.
Nettopp.

Vil ikke, vil ikke, vil ikke. Ps: Jeg elsker deg.

FullSizeRender (2)

Hvor mange av oss tør egentlig være 100% tro mot seg selv, sine verdier og ønsker? Ikke mange tror jeg! Min bestemor er mitt forbilde på det området. Hun sier det akkurat som det er!

Det er nemlig så mye man burde! Man burde være en hyggelig kollega, man burde la seg undertrykke i mange tilfeller og være høflig med sjefen for å få beholde jobben som man kanskje egenlig ikke trives i 😉 , man burde være en god kokk, man burde ha et sosialt liv på ettermiddagene/ i helgene (blæh), man burde være fit, man burde være en sensuell gudinne for sin partner, man burde ikke poste for mye på sosiale medier (haha skyldig) og man burde være den type nabo,venn,familiemedlem som inviterer på te/vin fra tid til annen.

11947499_10156006824475725_4204668551210078440_n

Hvor mye av det vi tror vi bør gjøre MÅ vi egentlig? Om hvem bestemmer alle disse reglene?

Jeg er sta som et esel og alt for åpen og ærlig (har ingen innebyge instagram filter for å si det sånn..) men synes til tider det er vanskelig å si det som det egenlig er. Nei, du får ikke nr mitt. Nei, jeg vil faktisk ikke komme på besøk. Nei, jeg vil ikke ha besøk. Nei, jeg vil virkelig ikke bli med på den baren. Jeg HATER  å gå på bar! Jeg vil MYE heller sitte hjemme usminket med mine stearinlys, krystaller, Solsidan på tv’n iført min somaliske nattkjole.. (ja somalisk nattkjole..don’t ask)

Og nei, jeg vil egentlig ikke møtes flere ganger for jeg liker deg ikke lengre!

FullSizeRender (3)

Eller åpne hjerte sitt å fortelle noen hva du egentlig føler? Det sårer meg når du sier..  Jeg føler at jeg ikke betyr noe for deg når du… Jeg føler meg ikke god nok.

Jeg savner deg. Jeg trenger deg. Jeg ELSKER deg. Nemlig!

FullSizeRender (4)

FOR en en befrielse det hadde vært om alle turte å være HELT transparent. Å aldri mer late som! Jeg tør! Tør du?

Alt hadde vært så mye enklere om vi visste akkurat hvor vi har hverandre til enhver tid. Jeg blir bedre på dette hver dag og ber om unnskyldning til de som synes jeg har forandra meg og likte meg best når jeg lata som.

11215842_10156094187545725_4548856795410517550_n

I kjærlighet,

Vanesa

Phenomenal Woman

11180624_10156090419140725_8372017384897353915_n

Pretty women wonder where my secret lies.
I’m not cute or built to suit a fashion model’s size
But when I start to tell them,
They think I’m telling lies.
I say,
It’s in the reach of my arms,
The span of my hips,
The stride of my step,
The curl of my lips.
I’m a woman
Phenomenally.
Phenomenal woman,
That’s me.
I walk into a room
Just as cool as you please,
And to a man,
The fellows stand or
Fall down on their knees.
Then they swarm around me,
A hive of honey bees.
I say,
It’s the fire in my eyes,
And the flash of my teeth,
The swing in my waist,
And the joy in my feet.
I’m a woman
Phenomenally.
Phenomenal woman,
That’s me.
Men themselves have wondered
What they see in me.
They try so much
But they can’t touch
My inner mystery.
When I try to show them,
They say they still can’t see.
I say,
It’s in the arch of my back,
The sun of my smile,
The ride of my breasts,
The grace of my style.
I’m a woman
Phenomenally.
Phenomenal woman,
That’s me.
Now you understand
Just why my head’s not bowed.
I don’t shout or jump about
Or have to talk real loud.
When you see me passing,
It ought to make you proud.
I say,
It’s in the click of my heels,
The bend of my hair,
the palm of my hand,
The need for my care.
’Cause I’m a woman
Phenomenally.
Phenomenal woman,
That’s me.
I kjærlighet,
Vanesa
Sunday declarations 😉 

IRL Insta filter

11888031_10156006802345725_3313043250057661867_nNoe av det jeg har undret meg mest over som menneske på denne jordkloden er fasader. Jeg har fra jeg var liten sett på mennesker og lurt på hvorfor de ikke sier hva de egentlig mener? Hvorfor forteller du det ikke som det egentlig er? Hvorfor sier du ikke hva du egentlig føler og tenker? Hvorfor gjør du ikke det du egenlig har lyst til? Hvorfor tør du ikke vise sitt sanne jeg? Jeg har aldri forstått behovet for å ha et ytre som ikke stemmer overens med hvem du er på innsiden. Helt til jeg forsto at det er lettere for alle om man klarer å smelte inn i mengden. Jeg har aldri hatt den egenskpen…

Unicorn-Clipart_7

Vi har mistet fokus på hva som er viktig, vi legger all fokus på å ha den riktige utdannelsen, jobben, man skal være slank, blond, passe sunkissed, ha de fineste klærne, det flotteste hjemmet, det nyeste innen teknologi, den fineste bilen, barna våre skal ha dyre fritidsaktiviteter og vi skal ha en fullspekket sosial timeplan i et desperat forsøk på å smelte inn i mengden. Vi stapper i oss smertestillende, angstdempende, enrgidrikker og Gud vet hva for å klare å henge med.

«Perfection is a disease of a nation»

HVORFOR gjør vi egentlig det? Og om du hadde blitt strippet for klærne, huset, pengene, jobben og tittlene dine. Hvem hadde du vært da?

Jeg er både make up artist og selfie addict (ja jeg er den første til å innrømme det..) og jeg har flere ganger tenkt at et ferdig sparklet ansikt med et instagram filter oppå det igjen viser en… ikke falsk nødvendigvis, men det viser 0,1 % av hvem jeg er. At jeg har ligget i fosterstilling og grått en time tidligere vises liksom ikke helt på sosiale medier.. Ikke at vi trenger å dele abolutt alt men det er med på å gi et feil bilde av virkeligheten og menneskers liv. Vi kommer nærmere hverandre takket være sosiale medier men det skaper også en avstand hvor vi kanskje tror at andres liv er så mye bedre enn ens eget. Og det er skummelt! Spesielt for barn og ungdommer i disse dager som vokser opp med facebook, insta og snap!

CJh6HvNUMAASgmW

Hvorfor tror du at for å bli likt, elsket og akseptert må du passe inn i en viss mal som samfunnet har skapt.

Guess what, VI er samfunnet og kan lett redefinere hva som er tillatt og akseptert. Alle disse uskrevne reglene på hvordan vi skal se ut, være, tenke og oppføre oss skaper mer avstand i lengden enn det gjør oss godt. Hva er vel vakrere enn når noen åpner seg for deg? Hva er vel vakrere enn et menneske som kompromissløst tør å vise verden hvem de er? Stå trygt i seg sev.

Vi trenger hverandre. Sammen kan vi klare så mye mer enn om vi står alene inni en polert og tilgjort fasade. Du trenger ikke gjøre noe eller være noen andre enn deg selv for å bli elsket, likt og akseptert. Vit det. Det er først når vi er autentisk, ærlig og ekte at vi kan møtes i kjærlighet og de riktige menneske som virkelig fortjener en plass i livet ditt kommer til deg.

I kjærlighet,

Vanesa

Ps: hør på teksten ❤ https://www.youtube.com/watch?v=GXoZLPSw8U8

We need to talk

I dag har jeg vondt. I dag igjen. Jeg har vondt fra topp til tå. Jeg har så vondt at jeg bare gråter. Min erfaring med vondter er at kroppen snakker til meg og prøver å fortelle meg noe. Hva er det kroppen min har prøvd å fortelle meg det siste året? Kroppen snakker så høyt, og jeg har så vondt at jeg ikke lenger kan ignorere det. Jeg satt meg ned ved et tre i solskinnet i morges og spurte Gud /universet / hva enn vi skal kalle det hva det er jeg trenger å vite? Hva er det som gjør så vondt? Hvorfor? Hvordan og hvorfor har jeg sviktet min kjære kropp. Jeg har blitt testet opp, ned og i mente av legene som sier jeg er frisk som en frisk! Teknisk sett.

Et år har gått. Ett år er lenge å være «ute av drift». En ting er smertene. En annen ting som kanskje er verre er nederlaget jeg føler på ved å ikke fungere og å klare å gjøre alt som alle andre klarer.

Man burde ditt og man burde datt. Man skal aldri «burde» på seg selv lærte jeg for mange år siden av min lærermester Louise L. Hay, men det er enklere sagt enn gjort. Vi har en mal i dette samfunnet vi helst skal passe inn i. Som de færreste av oss egentlig passer inn i tenker jeg.

En av grunnene til at jeg har så vondt i dag er fordi jeg i flere år har ignorert og oversett det jeg faktisk kom hit til denne jorda for å gjøre. Når jeg var 14 og hadde vært på mitt første Reiki (healing) kurs bestemte jeg meg for at dette skal jeg dedikere livet mitt til!! Min livsoppgave på denne jorden er å spre lys, kjærlighet ved å være en healer.

Det var ikke så enkelt som planlagt kan man vel trygt si for tenårings Vanesa, men når jeg var 22 og livet hadde vært et helvette (mildt sagt) i mange år oppdaget jeg (takk Gud!) Louise Hay som sier at om man endrer måten man tenker på , kan man endre livet sitt! Det traff meg innerst i hjerterota så da dro jeg til England og utdannet meg som Heal your life kursleder. Jeg har nok aldri hatt det så bra som jeg hadde det den uken i Birmingham. Du vet den lykkefølelsen man kan kjenne i hver eneste celle i kroppen?! Nydelig var det! Abraham Hicks kaller det å være «in the vortex». Når man er i harmoni med seg selv og tør å go with the flow, og ikke nødvendigvis prøver å padle for livet opp mot stømmen som vi alle gjør alt for ofte.

Jeg har visst fra jeg var liten at jeg ikke var som alle andre. Jeg har sett mye, senset, hørt mye, følt mye og sett gjennom folks fasader om man kan si det på den måten. Jeg har visst at verden som vi kjenner den i dag ikke er «virkeligheten». Vi er så innmari mye mer enn det vi tror vi er, og vi kan så uendelig mye mer enn vi tror. Vi blir hjernevasket av skolen og nyhetene, og får et snevert syn på verden.

Jeg har tilbrakt alle mine år på skole ved å se ut av vinduet og lure på når de skal forstå at de heller bør bruke tid og energi på å lære oss ting vi så inderlig trenger. Det er ikke lett å være menneske i dag. Hvorfor lærer vi ikke barna fra de er små viktigheten ved å være glade i seg selv? Empati? Meditasjon? Nestekjærlighet? Historie? Kosthold? Om vi hadde fortsått konsekvensene ved å fore oss selv og våre barn all giften som er mat nå for tiden hadde vi sluttet tvert.

Årsaken til mange (alle?) livstilssykdommer er giften vi putter i oss og stresset man skal klare å henge med på. Aldri har skandinavia hatt flere tilfeller av ME (inkludert meg selv) som er et resultat av for mye stress. Fysisk, psykisk og emotionelt. Dagens samfunn er ikke laget for folk men roboter.

Jeg har prøvd i flere å  være «normal» og å klare å henge med men kroppen min sier gang på gang «takk, men nei takk». Jeg vet også at jeg ikke er den eneste som har disse tankene, følelsene og opplevelsene. Nettopp derfor vil jeg dele dette med dere. Jeg tror på å tørre å være ærlig, åpen og ydmyk. Det er det skumleste som finnes meg også det vakreste. Jeg tror ikke vi som samfunn har godt av å gjemme oss bak alle disse fasadene vi har bygt opp.

Den kollektive energien i disse dager er tung. Verden er i forandring. (ENDELIG!!)  Fra sykdommer til ensomhet. Frykt og uro. Inni hver og en samt kollektivt. Vi flykter fra hjemmene, landene våre og hverandre. Vi gråter. Verden gråter, og hjertet mitt blør. Vi trenger hverandre mer enn noen gang.

Jeg har i 29 år ønsket å være en katalysator for forandring på denne vakre jordkloden men ikke helt visst hvordan jeg skulle få dette til. Ser vi bort fra alt det vonde er vi en stor gjeng av vakre mennesker som mest av alt i denne verden ønsker å leve i harmoni med seg selv og hverandre.

Min oppgave på denne jorden er å være til hjelp for både deg og meg. Hjelpe oss å leve i og med hjerteenergien som vi så sårt trenger å finne tilbake til.

Og den oppgaven tror jeg jammen sant starter i dag. 🙂

Jeg gleder meg.

I kjærlighet,

Vanesa.

73764209843f0287f55263714cb5d75c