Unfinished business..

IMG_3291Dere vet når man han ting fra fortiden hengende over seg. Kanskje tusen spørsmål, kanskje en sorg, kanskje en samtale man skulle hatt med noen og kanskje følelser som ikke er løst helt opp i? Det har jo selvfølgelig jeg som mange andre! Og det bestemte jeg meg for noen dager siden at jeg skulle ta tak i. Jeg har derfor brukt de siste dagene på et menneske fra min fortid som jeg hadde tusen spørsmål til. Vi har gått lange turer og hatt enda lengre samtaler. For meg så har det vært HELT utrolig forløsende og godt på alle måter, og jeg er helt overrasket over hvilke resultater det har hatt. Det er nesten som jeg har fått løst opp i knuter på alle mulige hold, og så mange fine ting har hendt siden!

Jeg er ikke den type menneske (men det har du vel fortsått by now.. hehe) som lett børster støvet av skuldrene, glemmer ting og går videre så jeg har virkelig troen på at man bør ta en grundig opprydding i følelseslivet før man kan gi slipp 100%, for det er jo det som er målet mitt. Å en gang for alle gi slipp på det som trengs å gis slipp på fra fortiden for å kunne nyte nåtiden fullstendig! For DET fortjener jeg! 

Så det er min fredagsoppfordring til deg, ta tak i noe som kanskje henger litt over deg og bli ferdig med det en gang for alle! Et steg av gangen selvfølgelig 🙂

I kjærlighet,

Vanesa

IMG_3292

Advertisements

Prøverom og fullmåne🌚

Mitt nye skjørt og meg later som vi skal ut på sprell. To sekunder senere satt jeg i joggebuksa..Denne helgen har vært en emosjonell karusell. En blanding av brevet til min ufødte sønn som jeg skrev for noen dager siden pluss fullmånen som stirrer på meg utenfor vinduet mitt as we speak… Jeg vet ikke med deg men jeg blir alltid veldig påvirket av månen. Svimmel (alltid svimmel), trist, sint, bitter, og takknemlig. Alt på en gang i dag. Holdt på å besvime i prøverommet på Zara i dag. Glemmer iblant at jeg har en kropp som ikke liker bråk, sterkt lys, folkehav, butikker, tung luft.. ja, you name it. Eller jeg glemmer det ikke, men jeg overser det i håp om at det kanskje på magisk vis skal gå bort? :/ Fikk iallefall kjøpt meg en ny bok pluss et skjørt. Et skjørt jeg skal bruke en dag jeg er i form til å gjøre noe sosialt… Er jeg den eneste som kjøper antrekk til fantasi situasjoner jeg drømmer skal oppstå? 😛 Bank i bordet for at det skal bli snart! Gud som jeg savner å omgås masse mennesker på daglig basis! Jeg virkelig lengter etter det!

Vokser man noen gang ut av *peacetegn og kyssemunn* posen forresten? ✌🏽️Jeg blir forresten veldig rørt av at så mange kan relatere til forrige blogpost og tar seg tid til å skrive til meg. Takk. Det betyr alt.

Håper dere har det godt.

I kjærlighet,

Vanesa

Min elskede sønn. Unnskyld.

Kjære lille Benjamin. En høst natt for ti år siden bestemte du deg for at du var klar til å komme til meg. Jeg hadde flyttet til en ny by, begynt på en ny skole, og jeg og pappa’n din hadde kjent hverandre i noen uker så jeg var ikke helt forberedt på det som skjedde. Jeg gikk lenge uten å vite at du var her men da jeg endelig forsto det tok jeg det ikke så bra. Og det skjemmes jeg for den dag i dag. Du følte nok panikken min når jeg lå på bad gulvet å strigråt med flere graviditetstester i hånda. Jeg fikk panikk og var livredd. Jeg ble redd fordi jeg allerede hadde en to år gammel baby med en mann som ikke fortjener tittelen pappa. Jeg var redd fordi jeg selv fortsatt var barn. Jeg var redd fordi trodde at jeg ikke var god nok for deg. Jeg var redd for jeg ikke maktet tanken på å være en 19 år gammel alenemor til to barn. Og jeg var redd fordi jeg bodde i en fremmed by og hadde prestert å bli gravid av en (frem til nå) fremmed mann. Magen min ble raskt stor og hard, og hver kveld sov du mellom din pappa og meg mens vi diskuterte din og vår skjebne. Jeg sang til deg, snakket med deg og gråt for deg. Hadde det vært en annen tid. Et annet sted og en annen situasjon hadde det blitt annerledes. Jeg ville at du skulle få leve, jeg visste bare ikke hvordan jeg skulle få det til. Jeg trodde det var best for deg å dra tilbake til kjærligheten du kom fra. Til stjerne, til englene og til Gud.Jeg tenkte du ville ha det bedre der enn med oss. Nå som jeg tenker tilbake vet jeg at du visste bedre enn meg. Det var nok en grunn til at du kom. Hva var det du ville? Hvorfor valgte du oss? Hva ville dine hobbyer vært? Ville du fått din pappas mandelformede øyne? Hvordan høres latteren din ut? Hva hadde yndlings maten din vært? Jeg tror du hadde din pappas sorte hår og jeg tror du hadde vært en ordentlig kosegutt. Lignet du på søsteren din? Hun vet ikke om deg. Hvordan forteller jeg henne at jeg var så egoistisk at jeg valgte min frihet foran ditt liv? Jeg vet at hun hadde elsket deg om du var her.

Du var her i tre mnd. Magen min var stor. Jeg husker at jeg gråt meg inn i narkosen, og jeg gråt når jeg våknet. I et rom fullt av gråtende jenter. Vi så på hverandre med frykt, skam og tårer. Helt grusomt var det men sikkert vel fortjent. Jeg gråt når du ikke lengre lå mellom din pappa og meg, jeg gråt den dagen du skulle bli født og jeg gråter hver gang jeg tenker på deg. Jeg føler ofte din nærhet og vet at du følger med meg. Jeg vet du ønsker å komme tilbake og venter tålmodig på den dagen du får lov. Jeg håper du har tilgitt meg og forstår at jeg ikke visste bedre. Jeg vil gjerne være mamma’n din om du fortsatt vil ha meg den dagen det er ment til å skje. Når du kommer tilbake, kom for å bli.

Jeg elsker deg.

/ En skamfull Vanesa

«The only thing that is constant is change»

imageDen greske filosofen Heraclitus sa «the only thing that is constant is change», og det er noe jeg finner trøst i veldig ofte. Vi vil så gjerne at ting skal være som det er men det er ikke sånn naturen fungerer. Høsten viser oss nå hvordan vi i letthet kan forandre oss (fra grønne blad til gule, oransje og røde blader) og hvordan vi i letthet skal gi slipp på det gamle (måten trærne sakte men sikkert gir slipp på bladene sine). Det er helt naturlig at både vi og trærne forandrer og utvikler oss samt tilpasser oss nye sesonger. Jeg har nettopp fått en beskjed fra legen som jeg egentlig har visst lenge men hadde håpet var feil. At jeg er allergisk mot alle animalske proteiner, og at det kan være grunnen til alle kroppslige plager. Først ble jeg glad for å få bekreftet det jeg hadde trodd (at jeg bør spise vegansk) samtidig som det føles som en enorm sorg å ikke kunne spise som jeg alltid har gjort! Nå er jeg en glutenfri veganer! Kommer jeg noen gang til å kunne dra på middag til venner igjen!?

Tviler på at det treet stresser med at vi går inn i en ny sesong... Se så grasiøst det bare Etter en tur i parken skjønte jeg jo at dette bare er naturen/kroppens måte å få meg til å spise ren og sunn plantebasert kost! Jeg mener bestemt at den kosten kommer til å gjøre meg 100% frisk! Watch me! 😉 Nå skal jeg tvinge min søster med på veggis mat kurs, lese alle veggis kokebøkerne jeg har kjøpt og bli en skikkelig irriterende nyfrelst veganer! 😉 Så moralen i den historien er = IKKE kjemp mot forandringen! Go with the flow! Det er mye lettere!image

In other news, onsdag inviterte jeg noen venner/kolleger inn til tapas kveld. Det var ALT for lenge siden sist selvfølgelig, og det var HELT nydelig å sees igjen! Tenk hvor lykkelig venner kan gjøre oss!? Jeg elsker mitt prosjekt et herlighere liv. Anbefales! 🙂

I takknemlighet,

Vanesa

Dating..

poetic3Vi lever i en tid hvor dating handler mer om «bruk og kast» prinsippet enn ekte kjærlighet og forelskelse virker det som. Det er nesten som vi har mistet fokus, utvalget er større enn noen gang med alle sidene og appene hvor man kan «nettdate». Etter hva jeg har forstått er dating appene mer som et mobilt kjøttmarket enn hjelp til å møte den rette. Correct me if im wrong.. Hva skjedde med å møte hverandre på gamlemåten? IRL? På butikken, busstoppet, via venner , på jobb. Hva skjedde med gentlemen? Hvor ble de av? Jeg har datet menn som har snakket barn og giftemål ene sekundet, neste sekundet forsvinner han og jeg ser han aldri igjen. Jeg har datet menn som ikke aner hvordan man dater ute av cyber space eller vet hvordan man håndterer real menneskelig kontakt, jeg har datet men som mener vold mot kvinner er helt innafor og jeg har datet menn som mener du bør være takknemlig som får tilbud om «date» klokken fire om natten….

poetic 2

 

Hva gjør man om man brått finner seg i en situasjon hvor man har falt for den uoppnåelige «aldri alene på en lørdagskveld» type mann (gutt?..) Hvordan kan man date noen i et år og IKKE elske han? Jeg faller VELDIG sjeldent men når jeg først elsker så elsker jeg hardt. Hvordan kan man date i ett eller flere år for så å aldri høre fra hverandre igjen? Hvordan snakker man barn og familie for så å fordufte? Hvorfor lager man barn med noen man ikke har tenkt å bruke resten av livet sammen med? Hvordan kan man le på tlf hver kveld for så å aldri snakke igjen? Hvordan kan man drikke vin, høre på musikk, prate om universet og kysse hele natten i et rom fult av stearinlys men noen man aldri ser igjen? Og hvordan kan man date mange samtidig? Hvordan kan man kle seg naken på alle måter for noen som kanskje ikke fortjener det? Hva skjedde med følelsene våre? Respekten for en selv og hverandre? Hva skjedde med betydningen av ordene vi sier til hverandre. Betyr de ikke like mye i dag? Jeg kan ikke tenke meg at min bestefar engang kunne tenke tanken på å behandle min bestemor på den måten. Min bestefar respekterer min bestemors følelser, og det vet jeg ikke om denne generasjonen menn vet hvordan. Jeg vet ikke med deg men jeg kan ikke elske noen ene sekundet for så å skru av følelsene mine å bare gå min vei og late som ingenting det neste. Men det er kanskje bare meg. Jeg vet ikke.poetic4

 

Høst, venner og en fremmed.

imageProsjekt et herligere liv fortsetter og tema disse dagene ser ut til å være vennskap. Jeg har vært tidenes kjedeligste venn i ett..kanskje to år nå, men det skal det bli en endring på! I går møtte jeg en kjær venn og kollega på løkka. Vi hadde mye catching up to do siden det har gått to år siden sist! Merkelig hvor mye som kan forandre seg på to år! Sist vi satt der var jeg frisk som en fisk uten en bekymring i verden! ..hehe.. kanskje ikke akkurat men du skjønner! image I dag gikk jeg og en annen venninne tur i dette nydelige høstværet. Oslo er både grønn, gul. orange og rød disse dager. En fryd for øyet! Viktig å ta seg tid å stoppe opp og bare nyte fargene innimellom.

❤️
❤️

Jeg må passe på å gjøre sånne ting i perioder (dager..timer..) kroppen fungerer for det kommer som regel dager og kanskje uker etterpå hvor kroppen bare vil hvile. Jeg er ekstremt introvært og trenger mye tid alene for å samle meg etter sosiale sammenkomster. Det er egentlig et eget innlegg, tenkte jeg skulle skrive litt om livet som høy sensitiv en dag. Kjenner iallefall at jeg er i en periode hvor jeg virkelig nyter tiden jeg har med mine venner, en ordentlig vitamin boost er det! Det er veldig godt å kjenne på. På vei hjem i dag ble jeg stoppet av en fremmed mann på gaten. Han smilte bredt med stjerner i øyne og ønsket meg en fin dag. Elsker random acts of kindness! Det finnes så mange vakre mennesker i denne verden! Fort gjort å glemme det av! Takk fine, fremmede mann på gaten for påminnelsen!

I kjærlighet,

Vanesa

Gaia love
Gaia love

Prosjekt et herligere liv!

imageProsjekt er herligere liv! Det holder jeg på med for tiden! Hva kan jeg gjøre for å ha det bedre helt enkelt? Jeg har alltid tusen prosjekter på gang. Jeg er for tiden veganer (spiser gulost, innbakt kylling med sursøt saus på resturant, chorizopølse i suppe og sånt med det tells ikke), og jeg er veldig på parasitt rensing. Vi kan ha parasitter i HVERT eneste organ i kroppen. Det demper organets funksjon og gjør at kroppen ikke fungerer optimalt. Det liker vi ikke så jeg kjører hardt på parasittdrepende urter og mat for tiden. Akupunktur og healing gjør jeg også i håp om et mer harmonisk liv. Leser inspirerende bøker. Jeg klipte håret kort for en stund siden, gikk fra langt mørkt til kort lys bob. Det var for meg en måte å gi slipp på fortiden, klippe av det gamle og kaste skiten i søpla! Intet mer, intet mindre! (..hvor vellykket det var kan vel diskuteres..hehe) Når vi først er inne på hår så kan jeg jo fortelle at jeg er en av de som endrer hårfarge en gang i måneden. ELSKER følelsen av en ny hårfarge! Som å få en helt ny begynnelse typ! Jeg har hatt sort, brunt, lys brunt, rosa, grønt, blått, rødt, blondt you name it. Den listen er virkelig uendelig. Favoritten er nok lys blått. Kjenner litt på at det begynner å bli litt for lenge siden sist jeg hadde blått hår (et par mnd) så det er noe jeg må gjøre snart.imageSamme følelse får jeg av å ommøblere, jeg flytter på møbler, maler, kjøper nytt, gir bort osv. hver mnd (hver uke ville nok mine venner sagt..) Føler jeg får et nytt perspektiv på livet med en «ny» leilighet 🙂

En fresh lyseblå sofa forlenger livet 😉
En fresh lyseblå sofa forlenger livet 😉

En annen ting jeg har bestemt meg for skal gi meg et hærligere liv er yoga. Man får bøyet, tøyet, pustet, meditert, og trent i samme sleng. Nå er jeg den type yogi som bruker mer tid på å tenke på yoga enn jeg faktisk gjør yoga men det tenker jeg gjøre noe med. Vi har et yoga studio i nabolaget som jeg vurderer melde meg inn på for å bli skikkelig proff! Og når jeg har blitt det satser jeg nok på en yoga lærer utdannelse! Hva er vel hærligere enn å kunne gli rundt i myke yogapants hver dag, drikke urtete, tenne stearinlys og lære bort masse bra yoga moves? Man kan ikke være yogi og ikke føle peace mind? Eller? Kom over denne vidoen på insta for en stund siden og den MÅ dere se! Life goals!

https://www.youtube.com/watch?v=xECiTdgy9nE

Så hva kan vi gjøre i dag for å få et hærligere liv? Jeg har startet dagen med en avocado sandvich, ingefær/kanel/honning/lakris te (etter to store kaffekopper), squats (10 stk da men hey, det er bedre enn ingenting..) og nå skal jeg ut å powerwalke i den krispy høstlufta. Hva med deg? 🙂

Ønsker dere en vakker fredag!

I kjærlighet,

Vanesa

Ny korallrosa farge på soverommet (jeg vet huseieren min leser dette, fint?) :)
Ny korallrosa farge på soverommet (jeg vet huseieren min leser dette, fint?) 🙂

Kjærlighet

imageVelsignet er jeg som har besteforeldre som gir meg så mye godt. Bestemor sitter ved siden av meg å strikker mens bestefar fixer rundt i huset. De utstråler en varme jeg så inderlig skulle ønske alle fikk oppleve. Besteforeldre som mine skulle alle hatt. De er min definisjon på både Gud og kjærlighet. De har vært kjærester i 50 år. Bestevenner. Livspartnere. Hverandres største fans. Har mange barn og enda flere barnebarn. Bestefar får fortsatt sommerfugler i magen av bestemor. Hvor vakkert er ikke det etter et langt liv sammen. De tar vare på hverandre. Har en omsorg for hverandre som ikke er hverdagskost i tjuefemten. Gir aldri opp hverandre. Bestemor ordner frokost, lunsj, middag, ettermiddagskaffe og kveldsmat for bestefar 365 dager i året og bestefar bygger, ordner og fixer hus, hage, båt, garage, hytte. Alt som kan fixes og enda litt til. Når de diskuterer ber bestefar om tilgivelse sekundet senere og får alltid samme svar «du er tilgitt for lenge siden». Noe som følges opp med at bestefar bøyer seg mot bestemor som kysser han på panna. Eller omvendt. Vakkert er det.imageDe klemmer, kysser, holder hverandre i handa og sover i hverandres armer. Hver dag. Hele tiden. De har en kjærlighet som er helt unik og som smitter av til alle oss rundt. De er mine forbilder. Jeg gleder meg til den dagen jeg har en mann som min bestefar. En type mann som går til månen og tilbake for at alle som står han nær skal ha det godt. Har et hjertet av gull og inkluderer alle som trenger det. Han en den type oldefar som slenger seg på gulvet for å leke med oldebarna, den type bestefar som alltid kommer når vi trenger han og den type pappa som alltid er der for barna sine når det ønskes. Å være nær mine besteforeldre er som balsam for sjelen min. Jeg glemmer alltid verden rundt når vi er sammen. Det er som å være i vårt eget lille univers. Det er trygt, godt, harmonisk, lett, varmt, hyggelig og fullt av kjærlighet. Nettopp den type verden jeg ønsker å være med på å skape.image I kjærlighet,

Vanesa