Å ville veldig med alle bremsene på!

Er det flere enn meg  som kan være sin egen verste fiende? Kanskje ubevisst men læll! Jeg tar meg selv i å tenke noe, ville noe, drømme om noe, ønske noe, planlegge noe men når det kommer til stykket så får jeg bare rett og slett ikke til å leve det ut som jeg hadde tenkt! Jeg avlyser, kommer som den verste versjonen av meg selv, sur, bitchy, avvisende, kald etc. Det kan jo være hundre grunner til det, og noen av de grunnene kan være at man ikke kjenner seg god nok kanskje, jeg er ikke «fit» nok, jeg er ikke morsom nok, jeg er ikke energisk nok, jeg er ikke kul nok, chill nok, føler for mye, føler for lite osv. Listen kan være lang! Og i mitt tilfelle er den milevis på «feil» tid i mnd for eksempel…  Oi, hvor livet og følelser kan forandre seg med et par ekstra hormoner innenbords, og oi hvor irritert jeg har vært denne uken…  Jeg har alltid vært en alt eller ingenting typ av jente. Er dårlig på gråsoner rett og slett. Dating livet mitt er et godt eksempel! Jeg enten elsker deg eller så bryr jeg meg ikke for fem flate øre. Har aldri forstått det der med å gå på tusen tørre dater for så å kanskje finne drømmeprinsen, eller bli forelsket etterhvert. Jeg kjenner med en gang om det kan være noe der eller ikke, så om jeg blir invitert på date av en jeg ikke spontant kjenner at «hans tunge hadde jeg ikke hatt noe imot å hatt langt nedi halsen» så takker jeg pent nei. (Du har tenkt samme tanke selv, right!?)  Nå skal det jo sies at jeg ikke er noen kjærlighets guru, og de fleste av mine forhold har ikke vært noen videre suksse så whatever you do ikke ta relationship advice fra meg, men du skjønner hva jeg mener! Jeg blir aldri helt klok på disse forholds/dating greiene. Jeg blir SÅ usikker! Å tørre å stille seg i den situasjon hvor du er så sårbar og ydmyk som det går er jo kjempe skummelt! Og som oftest når jeg kjenner at jeg er i «faresonen» og det begynner å bli følelser involvert så stikker jeg heller enn å bli værende for å se hva som skjer. Bedre å forlate enn å bli forlatt…. Neida… joda… Disse gråsonene er helt grusomme!

Og hva synes vi om å multi date? Jeg har venner som kjører «jeg dater mange helt til jeg møter en som virkelig vil ha meg, og tar meg» regel’n og jeg har venner som kjører monogam dating. Men det som er problemet med monogam dating om du er som meg er jo at du brått begynner å elske mennesket lenge før det er innafor å begynne med det! Haha så jeg lener mot multi dating for øyeblikket… Om du sitter inne med tidenes dating tips, del gjerne!

I januar bestemte jeg meg for å starte «the year of saying yes» og jeg vært ganske god på det faktisk! Jeg har ikke sagt ja til absolutt alt men en del… Hele poenget meg et «JA» år er kanskje å bare si ja men det får da være grenser? Jeg pusher meg selv ut av komfort sonen min støtt og stadig for jeg tror at om du vil ha et annet resultat enn det du har fått tidligere, må du gjøre noe du ikke har gjort tidligere. Skjønner? Men jeg tar meg selv i å gasse på med alle bremsene på samtidig! Jeg vil så inderlig, men får det rett og slett ikke til! Mitt indre og hva jeg viser på utsiden er rett og slett ikke in sync…. Jeg preker til stadighet om å tørre å være ærlig, autentisk, direkte og åpen så hvorfor gjør jeg det ikke selv for tiden?

Phew.. veldig surrete innlegg for dere som ikke sitter inni hodet mitt og vet helt hva jeg snakker om, men godt å get it off my chest! 😉 Ilu ❤

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s