Mangelen på virkelighet i sosiale medier..

I går kjøpte jeg meg en ny kjole, en som fremhever kurvene mine på godt og vondt. En venninne sa for lenge siden at jeg må slutte å gjemme meg bak baggy klær (les* somalisk dirac) og «embrace» min kvinnelighet, derfor denne kjolen. Den er kjøpt i anledning drømmedate med drømmemannen som jeg drømmer om å gå på. Jeg holder pusten, svetter og sloss med «hold in» trusa for å få den over rompa, tørka støv av mine sorte stiletter som også er kjøpt i anledning alt fantastisk jeg drømmer om å gjøre men ikke gjør så de er ubrukte, jeg tar en selfie (les 248 selfies..), velger filter ut ifra hvilket som gir en mest harmonisk look og poster på insta. Nyter noen minutter med hverdags glam, drar på meg joggebuksa, ullsokker, setter håret opp i en strikk og spiser taco, sjokkis, ser på idol og venter på telefon fra vår gamle huseier som nok aldri kommer om at det bare var tull at vi måtte flytte til denne miniatyr leiligheten, og at vi kan nå få lov til å komme hjem… Ikke helt samstemt med hva jeg nettopp posta på insta men ok..

Jeg poster og blogger om både opp og nedturer så jeg kjenner meg ikke skyldig i en direkte løgn med min glamorøse selfie men det får meg til å tenke på hvor viktig det er at vi deler både det gode og det vonde både i sosiale medier og IRL. Det er så lett å bla gjennom insta, face og blogger og tro at alle andres liv er så innmari fantastisk mens du sitter der i joggebuksa og spiser sjokkis en fredagskveld. Det er så viktig at vi husker på at det vi ser på insta er ca 1% av menneskers hverdag og den prosenten er ofte nøye planlagt og smurt med filter før den er delt. Apropos det å være autentisk så ser jeg så mange kjente mennesker komme ut med sine historier om angst, depresjon og diverse struggles bak deres perfekt polerte insta feed og det gjør meg så glad! Det virker som det er noe i lufta disse dager. Alle har behov for å komme ut av sine skall og har plutselig behov for å være seg selv 100%. Jeg fullstendig ELSKER autensitet og når mennesker velger å «put themselves out there» for de vet hvor mye det hjelper andre ved å være åpen. Det er gull for meg når andre deler, og jeg har fått så mange takk for at jeg deler min historie. Vi trenger ikke være det ene eller det andre, vi kan være både en polert selfie, en vandrende angstfull traume ,og det er helt greit! Det er jo sånn livet er. Elsk det, og elsk deg selv akkurat sånn du er. Alltid.

I kjærlighet,

Vanesa

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s