Harstad it’s not you, it’s me..

image
Et av få bilder som *16 and pregnant* hvor jeg faktisk smiler. På Kypros med familien ❤️

Jeg aner fred og ingen fare mens jeg og hunden går kveldstur i min tidligere hjemby Harstad.. Vi har nettopp grillet i sommervarmen og livet er fint. Men….. Harstad har en egen evne til å snike seg under huden på meg sånn at alle minner fra ungdomstiden kommer til overflaten. En mann som kunne minne om ex’n min syklet fredelig forbi meg, og før jeg vet ordet av det higer jeg etter pusten og tårene triller. Det er visst sånn med traumer at selv om den logiske, voksne delen av deg vet at her og nå i 2016 er alt fint, kan kroppen finne på å tro at vi er tilbake i krig og gå inn i freeze, flight, fight mode.

Terapauten jeg går til som er en traumespesialist har fortalt at de som behandlere ikke har lov til å gi råd, men ett råd gir de og det er at om du for eksempel bor i samme hus som det har hendt mange tunge ting – flytt. Cellene i kroppen din husker og blir påvirket selv om du tror du er ferdig med det. Og nettopp sånn har mitt forhold med Harstad vært siden da. Det er alt for mange vonde og skumle minner rundt i Harstad’s kriker og kroker til at jeg klarer å synes at Harstad er en hyggelig by å være i.

Det er ikke det at det er noe galt med deg Harstad, det er effekten du har på meg.

Hilsen Vanesa med PTSD.

Nå skal jeg gå å gjøre litt yoga og puste litt. Ta vare på dere.

❤️

image
Jeg (17 år) med kiddo og familien på vei til Kypros ☺️ Ung sa du? Yup.
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s