Å dele sannheter som ikke er «perfekte»

imageI går blotta jeg meg selv litt på facebook statusen min hvor jeg nevnte både PTSD og ME, og hvordan min traumespesialist spurte om hun kunne bruke meg som en typ av referanse på hvor syk man kan bli av å gå rundt å bære på vonde opplevelser til hvor mye bedre man kan bli av diverse…triks (aka jææævlig mye jobb lol). Jeg ble for det første rørt av alle fine ord, og kjente på hvor ille hun synes det var når jeg kom til henne for et år siden når jeg var sengeliggende og fullstendig ihjælslått av livet til hvor både sjokkert og imponert hun er nå av alt man kan få til på en naturlig måte, uten medisiner blant annet.

Det har ikke vært en billig eller enkel reise det å bli frisk/bedre, og det er noe jeg må fortsette å jobbe fulltid med lenge, så jeg er ikke så høy i hatten egentlig, men det jeg skal fram til er hvor viktig det er å tørre å dele sannheter som ikke er perfekte. Jeg vet mange går rundt å skammer seg over deres egentlige sannhet, eller deler av den og det er virkelig ikke behov for det. Den ME diagnosen fraskrev jeg meg for et halvt år siden sammen men psykologen min og den snakker jeg nesten aldri om, ikke ville jeg at noen skulle vite om det heller (bruh, det er litt flaut å ha ligget i 1,5 år jo….) men når jeg da skrev den statusen på face ble jeg møtt av så mye kjærlighet. Mennesker trenger hverandre, vi trenger at vi er ærlige, vi trenger at vi er åpne, vi trenger sårbarhet og vi trenger å både ha og gi et åpent hjerte.

Denne bloggen startet jeg på en av dagene hvor jeg ikke klarte å gå og min akupunktør sa: Du MÅ begynne å skrive Vanesa. Du MÅ få ut alt du går å bærer på. Så det gjorde jeg, og det har nok vært en av de top ti tingene som har hjulpet meg å bli friskere. Free yourself! Ikke skam deg over noen verdens ting! Du kommer til å bli overasket over alle måtene mennesker kan relatere når du deler dine innerste tanker, frykter og opplevelser, og hvor vakkert er ikke det? Å virkelig få ta del av noens mest intime og sårbare sider. Det er det vakreste av alt spør du meg, og bare da kan man møtes på et sjels/hjerte plan.

Uansett, det jeg pøver å si er embrace yourself og alt du er eller ikke er. Flaws and all. Når noen spør meg «så hva gjør du» knyter det seg litt i magen for nå gjør jeg «ingenting» men på lørdagen når en «hunk» prøvde å sjekke meg opp med den setningen svarte jeg bare «jeg er en housewife» Because thats just whats up. It is what it is. Slutt å prøv å få ting til å virke som noe det ikke er.

#getfreee

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s