«Når dæm som sett me makta gjør mæ skremt. Når de fine ordan dæmmes bi motbydelig og tanken bak e jævli dårlig gjemt.»🎼

img_1849Jeg følger med på nyhetene i Aleppo og blir bare mer og mer fortvilt. Innimellom et av nyhetsinnslagene sjekka jeg facebook og ser Listhaugs seneste innlegg.. Julespiriten har bitt’a og hun ønsker å slå et slag for «kristne på flukt» i dag…. Av alt som skjer i nyhetsbildet nå er det altså «kristne på flukt» som stikker dypest hos Listhaug.. Jeg blir så oppgitt, frustrert og lei meg at jeg går tom for ord. Hvordan kan verden sitte å se på vår tids største katastrofe uten å gjøre noe? Spesielt de som sitter på makta. HVORDAN har de samvittighet til det?

Husker dere når Halvdan Sivertsen sang «Når dæm som sett me makta gjør mæ skremt. Når de fine ordan dæmmes bi motbydelig og tanken bak e jævli dårlig gjemt.»? Det husker jeg for det  føler jeg støtt og stadig.

Jeg forstår ikke denne «vi» og «dem» mentaliteten en stor del av denne menneskeheten lever etter. Når skal vi forstå at det ikke finnes noe «vi» og «dere». Det er oss. Vi er de, og de er oss. Vi er det samme. Mon tro om hvorfor ikke Listhaugs har hørt at man skal gjøre mot andre som man vil at andre skal gjøre mot en selv. Har det aldri slått henne at hun kanskje en dag er den som vil trenge hjelp? Hva om ingen da vil hjelpe henne? Hvordan står det til med empatien hos deg Listhaug? Muligheten til å sette seg inn i andres situasjon altså..

Jeg har en kjær venn som nettopp fortalte meg at han har både venner og familie i Aleppo as we speak. Jeg kan ikke sette meg inn i hvordan det føles men hjertet mitt blør for han. Og hjertet mitt blør for alle som trenger hjelp men ikke får det. Jeg vet ikke hva jeg personlig kan gjøre annet enn å vippse penger til organisasjoner som er til stedet å hjelper, be for denne jordkloden og sende en ekstra sms til min kjære venn å fortelle han at jeg elsker han og er veldig glad for at han er her, men jeg håper så inderlig at noen med mer makt enn meg begynner å kjenne at det er på tide at vi hjelper. De trenger oss. Vi trenger dem, og vi trenger hverandre.

Kjære Syria: jeg sier som Sofie Elise så fint sa «beklager at noen er av den oppfatning at våre liv betyr mer enn deres.» Der tar de grådig feil nemlig. Jeg elsker dere, og ber for dere. Om det er til noen som helst hjelp.

Måtte kjærligheten få ta en mye større plass i alle våres hjerter. Og det raskt. 🙏🏽

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s