Høy sensitiv..

martha-og-elisabethI dag slapp Martha Louise og Elisabeth sin nye bok om det å være høy sensitiv. Hurra tenkte jeg, det er noe vi trenger å snakke mer om. Dette er et såpass stright og ryddig tema at denne gangen kommer ikke media til å gå løs på de, tenkte jeg også helt til jeg gikk inn på vg og ser anmeldelsen de fikk. Sutrete og selvopptatt står det der… En flittig bruker av hersketeknikker hadde fått i oppgave å skrive den anmeldelsen.

Nå har jeg ikke lest boken men jeg kjenner Martha og Elisabeth fra da jeg var elev på skolen deres for et par år siden, og sutrete og selvopptatt er de ikke. Tvert i mot. Sist jeg sjekket jobbet damene fulltid med utdanninger og kurs for å kunne hjelpe sine medmennesker men ok, journalisten hadde kanskje gått glipp av den delen.

Det er både en velsignelse og en forbannelse å føle så innmari mye, sies det og det stemmer. 

Å være høy sensitiv er ingen lek. Man kjenner gleden dypt inn i hjerterota, og sorger like så. 20% prosent av befolkningen er født empat/ høy sensitiv, og det kan faktisk være et ordentlig problem å føle alt så sterkt som vi gjør.

Elisabeth beskrev på God morgen Norge i dag hvordan hun for eksempel føler sirenen til en ambulanse fysisk på kroppen når den kjører forbi, og jeg vet AKKURAT hvordan det føles. Jeg føler ikke bare sirenen, jeg føler frykten til pasienten inni, stresset sjåføren kjenner på,  vibrasjonen på maten jeg spiser, hvordan hun som satt seg ved siden av meg på trikken i dag hadde det, får feber dagen derpå om jeg har tatt en drink for mye, kjenner på stemningen i rommet jeg går inn i, gråter noen på tv gråter jeg, har du vondt får jeg vondt, om det du sier og det du mener ikke stemmer overens lukter jeg det, tar b12 og zink hver dag for å slippe å gå med nervene utenpå kroppen, må hjem for å lade batteriene med stille alene tid etter nesten hver avtale og gjør yoga samt meditasjon flere ganger i uken for å holde meg i vater osv.

Jeg kan bare snakke for meg selv, og kroppen min leker ikke. Den lar meg som regel ikke slippe unna med low vibrational «vanlige» greier som «vanlige» folk (i følge vgs journalist) slipper å tenke på. Jeg sier ikke det er bra å koble seg på dama på trikken, for det er ikke det og jeg jobber kontinuerlig for å jorde meg og lukke igjen for andres greier. Det er ikke lett å være ekstra sensitiv. En smule utmattende og forvirrende vil jeg heller beskrive det som. Det er kanskje grunnen til at vi snakker åpent om det, jeg i bloggen og de i bøkene sine. Vi vet så alt for godt hvordan det er å gå rundt med følelsen av at det er noe feil med deg. Og det er ikke det! I det hele tatt! Bare så det er klart.

Jeg synes ikke det er innafor i det hele tatt at så mange synes det er greit å dømme noen nedenom og hjem og gjøre narr av de bare for at de har et åpent, ydmykt og ærlig perspektiv på livet. Å være ærlig, sårbar og ydmyk er nemlig den aller fineste gaven man kan gi seg selv og sine medmennesker. Anbefales 😉

Sånn, ferdig snakka.

God mandag.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s