For jentene..

IMG_0652Jeg har kjent en stund nå at jeg ikke vil blogge mer. At jeg ikke vil dele mer av mitt liv. At jeg ikke vil at mitt liv skal være som underholdning for mennesker jeg ikke bryr meg om og som ikke bryr seg om meg. Jeg har vurdert å slette bloggen med alle utleverende tekster jeg har skrevet. Men når jeg ligger her med feber, svetter og har en «flare up», redd for at jeg aldri kan bli ordentlig frisk igjen, kjenner jeg at vi aldri må være stille. Vi må aldri slutte å stille opp for hverandre. Vi må aldri slutte prate om ting som er viktig. På nett eller IRL. Jeg skriver for jentene som tror de må dekke seg til for å slippe å bli voldtatt. For jentene som gjemmer angsten bak et smil. For jentene som tror de kan redde en mann med sitt store hjerte. For jentene som tenker det var bare ett slag, ett blåmerke, og ett utbrudd. For jentene som tror at han som skremte deg er den eneste som kan trøste deg og gjøre det bedre. For jentene som tror at snart blir han snill. Han må bare forstå hvor fint vi kunne hatt det sammen. For jentene som tror de må lide i stillhet. For jentene som mistolker lyst for kjærlighet. For jentene som tror redsel er normalen. For jentene som blir seksualisert og får uønska dp av menn som tar hennes kropp som en invitasjon hver gang de poster en selfie. For jentene som tror det er normalt at han lar kompisen forsyne seg av deg. For jentene som går hjem en sen kveld med menn etter seg på gaten og aldri vet om de blir voldtatt eller drept neste sekund. For jentene som unnskylder menn som ikke vet hvordan man oppfører seg som et normalt, veloppdratt menneske. For jentene som tror de er udødelige og klarer litt til. For jenter som tror at ett blåmerke leges under et plaster i løpet av noen dager. For det gjør ikke det. Jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg dette når jeg trengte det. Hva andre synes om meg spiller ingen rolle. At jentene som vokser opp nå, inkludert min datter, kanskje kan lære av mine feil, ta bedre valg enn meg og ha mer kontroll på tilværelsen sin er det eneste som betyr noe.

Reklamer

No flaws at all

IMG_0556To the girl who think you have to hide your body because it doesnt fit in with what «society» sais is beautiful. Fuck that. There is zero truth to that. It’s consumerism. Greed. Stright up mindfuck so they can make money off of your insecurities. Trust me when i say no one is gonna like you more if you have a pretty face, no cellulites, perfect skin, rock hard abs, long thick hair, pretty nails, white teeth, a flat belly or a fit bum so free yourself and love whatever God blessed you with and focus on the things that truly matter. You dont have to do shiiiiet to fit in. You’re absolutely loveable just the way you are. And let me tell you a lil secret.. It was never about them anyway. It’s about YOU. Your love, self love, is the most important love you can ever recieve. Your soulmate is not gonna love you any more if your belly flat, and the right one is not gonna love you any less because of some stretchmarks, so do you boo. 💝

Hundre «lik» eller en snap manifesteres ikke som kjærlighet IRL

Jeg slettet alle sosiale media apper og etter en periode uten de har jeg kjent litt på mitt sosiale liv utenfor Iphonen min. Det er ikke like interessant. Jeg er ikke like interessant. Jeg har mindre venner. Jeg snakker mindre med mennesker, er ganske alene og dating livet mitt er ikke eksisterende. Dessuten har jeg mer rynker og ujevn hudtone nå som jeg ikke speiler meg i et snapchatfilter dagen lang.

Om noen spør om du har hørt fra den du dater i det siste, er ofte svaret (iallefall her i gården) : Han snappet meg i går.. Eller om du får spm om du har snakket med en venn i det siste: Nei men hen likte nettopp noe på facebook eller vice versa. Hva betyr egentlig det? Betyr det at en snap er det samme som å flørte, og betyr et «lik» på facebook «hei»?

Jeg vet ikke med dere men jeg trengte iallefall en påminnelse om at en snap eller et lik ikke manifesteres som kjærlighet i det virkelige liv for det ligger ingen virkelig handling bak det. Man kan ha tusen venner på facebook, men om man ikke har noen man kan ringe om man må på legevakten eller ikke får sove, hva er poenget med det?

Vi har mange observatører til livene våre men få av de fyller det virkelige livet vårt med noe meningfylt.  Jeg har hatt en veldig stille uke uten iphonen min men det lille jeg har hatt av sosial omgang har vært mer meningsfylt. I dag har jeg har hatt en lykkelig tenåring med verdens største smil i en karusell, fått tusen kyss av tantebarna mine, spist grillmat i sola, lekt, husket og hatt flere timers besteveninne heng. Brått ble dette den beste dagen på lenge og jeg gikk hjem med en følelse av at livet er ganske fint tross alt.

DET er kjærlighet det. Takk livet.

20 kjappe spm og svar

IMG_3001

  • Hvem ringer du til når du er sint/lei deg? Hater å snakke på tlf så sender helst sms, men trenger jeg noen å snakke med er det mamma, pappa, Gloria eller Stephanie jeg ringer
  • Føler du deg ung eller gammel for alderen? Gammel – rundt 150  😉
  • Har du en eller flere sanger du aldri går lei? Madcon – Fåkke fly bort…
  • Hvor er du oppvokst? Harstad
  • Hva skal du i helgen? Har sagt ja til en date…. Men gruer meg, og vil avlyse..igjen… hvor mange ganger er det innafor å forsyve en dato? Den første daten er de VERSTE jeg vet!🙈
  • Hvilken dag er din favorittdag? Fredda’n! Taco, gullrekka og hjemmekos!
  • Nattklubb eller fest? Så lenge jeg får danse har det ingenting å si hvor jeg er! Å danse er det beste jeg vet!
  • Hva gjør deg glad? Sol, strender, god mat, venner og datteren min.
  • Hvor er dine drømme destinasjoner?  Italia , Hellas, Marocco og Zanzibar.
  • Om du kunne reist til et land akkurat nå, hvor ville du reist? Kreta. Hellas er hjemme💜
  • Hvem ringte du sist? Datteren min
  • Hvem ringte deg sist? Nuura
  • Foretrekker du å være singel eller i et forhold? Jeg vil si at jeg helst vil være i et forhold men sannheten er at jeg foretrekker å være singel.
  • Hva stod det på den siste sms’en du fikk? God willing🙏🏽
  • Sivilstatus Singel
  • Sover du med eller uten klær om natten? Uten
  • Er du sosial? Ikke på noen som helst måte. Jeg er verdens kjedeligste menneske og trives best i mitt eget selskap. En klassisk extrovert introvert som elsker å være sosial i små doser, men trenger alltid en stor dose alenetid for å lades opp batteriene igjen etterpå.🦄
  • Hvordan imponerer man deg? Et godt hjerte er det vakreste av alt, og jeg blir alltid forelska i mennesker som gir meg den ærlige, sårbare, rå versjonen av seg selv.
  • Kan du noen andre språk enn norsk? Fram til jeg var 20 og mistet hukommelsen min snakket jeg flytende fransk, litt spansk, italiensk, tyrkisk og somalisk. Jeg ble født med et veldig godt språkøre. Nå snakker jeg bare flytende norsk og engelsk😩
  • Hvilken øyenfarge har du? Jeg har grønne øyne ☺️

Om kvinner og Gud

IMG_2870

Jeg lei av at vi trenger en dag som påminnelse av vår verdi. Jeg vil ikke høre flere dikt og sanger som hyller sterke, selvstendige kvinner og mamma’er som har klart seg gjennom helvette og forhåpentligvis kommet levende ut på andre siden. Jeg spyr på de! Det finnes INGENTING romantisk ved å være en såkalt sterk og selvstendig mamma. KLART VI KAN, MEN MENN KAN OGSÅ! Menn MÅ også. Desverre er ikke de fleste menn som min far og bestefar. Det finnes  INGENTING romantisk ved å løpe mellom to jobber mens barnet står alene hjemme på kjøkkenet å koker kyllingvinger i tekoker’n for at mamma er på jobb og pappa ga fullstendig faen og ble fengsla. Hadde mannen dratt sin del av lasset hadde vi ikke trengt å hylle dama som er både mamma og pappa. Mann og kvinne. Gud og menneske. Kvinner er broen mellom jorda og oven, og at vi i 2017 fortsatt trenger denne dagen som påminnelse av alt kvinnen er, er helt føkka. Uten kvinner hadde denne jordkloden stoppet opp. Jeg drømmer om en verden hvor min datter tar det for gitt at hun er verdig. Ikke bare i dag, men hver dag og hvor de kanskje feirer menn en dag i året for å minne de på om at de også er verdt noe.

Jeg legger ved dette bildet hvor jeg som 17 åring ammer min datter. Bildet er tatt av min voldelige eksmann. Jeg trenger ikke en dag i året som forteller meg at jeg at jeg er mektig. Det har aldri vært noen tvil.

Leter du etter Gud, finner du hun i en kvinne.

Punktum.

Hva om alle rundt deg var et speil og alt skjer FOR deg, og ikke MOT deg?

img_2534

Jeg hørte Shelah Marie snakke om Colin Tippens bok Radical Forgiveness: Making Room for the Miracle. Filmet det og la det på instastories for de som er interessert i å se på. Hun forklarer hvordan boken hjalp henne å endre syn på alt som hendte i livet hennes. Colin skriver at ingenting skjer MOT deg, alt skjer FOR deg. Har du en kjæreste for slår deg for eksempel. Isteden for å fokusere på det den andre gjør feil (etter du har kvitta deg med han selvfølgelig) , gå inn i deg selv å finn ut hva det er i deg som tror at du fortjener å være i et voldelig forhold. Hun hadde en kjæreste som kalte henne «bitch» mens hun leste denne boken og istedenfor å bli sint spurte hun seg selv: hva er det i meg som tror at jeg fortjener å bli såret, ydmyket og bli kaldt en bitch? Hun dumpa selvfølgelig vedkommende, men tok med seg en verdigfull lekse. Bra påminnelse for de som lett hopper på pitty party karusellen! «Hun sa det først,  han såra meg eller de er aldri der for meg!» osv.

  • Hva er det i meg som gjør at jeg fortjener å være syk? Hvorfor tror jeg at jeg ikke fortjener en frisk og energisk kropp?
  • Når tenåringen som er full av hormoner ekspoderer og ubetinget kjærlighet må hentes fram. I hvilke situasjoner lar jeg mine hormoner ta over og kunne jeg vært rausere med den ubetinga kjærligheten i forhold til flere mennesker? Og ovenfor meg selv?
  • Hva er det i meg som gjør at jeg ikke fortjener en snill kjæreste full av kjærlighet? Hva er det i meg som tror at jeg bare fortjener en manns kjærlighet et par dager i mnd? Og hva er det i meg som vil løpe hver gang en mann viser kjærlighet? Hvorfor slipper ikke jeg mennesker helt inn?
  • Jeg ble dumpet kjapt og brutalt av en jeg elsket HARDT uten en forklaring eller avslutning som jeg har sørget lenge men kan kanskje heller spørre meg selv: Hvor i mitt liv kommuniserer jeg uklart? På hvilken måte er jeg avvisende? Hvor kutter jeg kontakten og prematurt avslutter noe uten å fullføre? På hvilken måte mangler jeg respekt for andres tid og følelser? Når løper jeg når ting blir for seriøst?
  • Hva er det i meg som gjør at jeg ikke tror jeg fortjener å ha en suksessfull blogg som støttes av venner, familie og ukjente? På hvilken plan er jeg en dårlig støttespiller? Er jeg tilstede for de som trenger meg?
  • Hvorfor føler jeg meg ikke verdig for suksess, kjærlighet og en frisk kropp, og hvordan kan jeg komme i kontakt med det så vi får løst opp i knutene som ikke gagner noen?

Hva om ALT som har hendt oss fram til nå ikke har skjedd MOT oss, men FOR oss nettopp for å speile vår oppførsel og tankesett så vi kan lære av det? Deep shiiiiet!

Dette skal jeg jobbe med denne uka! Bli med du og? Hva gjenspeiler menneskene i livet ditt, og hva kan du lære av det?

xoxo

 

🔹Breathe love🔹

img_2515🔹Can’t stress the importance of being aware of the energy you give out these days. What you give out comes back to you multiplied and folded over so be love. Give love. Breathe love. All ways. Always. Whatever makes your soul sing and raise your vibration today and everyday whether it be to meditate, sing, call your crush, dance, play, cook, kiss, laugh, sit in silence, hug a stranger – you go do that! I pray for the state of this world. I pray for peace. I pray for an harmonious planet earth. I pray we all be filled with love. I pray for peace of mind. I pray individually and collectively we solve conflict in a peaceful way. I pray today be a good day and tomorrow even better. And so it is. Amen 🔹

Høy sensitiv..

martha-og-elisabethI dag slapp Martha Louise og Elisabeth sin nye bok om det å være høy sensitiv. Hurra tenkte jeg, det er noe vi trenger å snakke mer om. Dette er et såpass stright og ryddig tema at denne gangen kommer ikke media til å gå løs på de, tenkte jeg også helt til jeg gikk inn på vg og ser anmeldelsen de fikk. Sutrete og selvopptatt står det der… En flittig bruker av hersketeknikker hadde fått i oppgave å skrive den anmeldelsen.

Nå har jeg ikke lest boken men jeg kjenner Martha og Elisabeth fra da jeg var elev på skolen deres for et par år siden, og sutrete og selvopptatt er de ikke. Tvert i mot. Sist jeg sjekket jobbet damene fulltid med utdanninger og kurs for å kunne hjelpe sine medmennesker men ok, journalisten hadde kanskje gått glipp av den delen.

Det er både en velsignelse og en forbannelse å føle så innmari mye, sies det og det stemmer. 

Å være høy sensitiv er ingen lek. Man kjenner gleden dypt inn i hjerterota, og sorger like så. 20% prosent av befolkningen er født empat/ høy sensitiv, og det kan faktisk være et ordentlig problem å føle alt så sterkt som vi gjør.

Elisabeth beskrev på God morgen Norge i dag hvordan hun for eksempel føler sirenen til en ambulanse fysisk på kroppen når den kjører forbi, og jeg vet AKKURAT hvordan det føles. Jeg føler ikke bare sirenen, jeg føler frykten til pasienten inni, stresset sjåføren kjenner på,  vibrasjonen på maten jeg spiser, hvordan hun som satt seg ved siden av meg på trikken i dag hadde det, får feber dagen derpå om jeg har tatt en drink for mye, kjenner på stemningen i rommet jeg går inn i, gråter noen på tv gråter jeg, har du vondt får jeg vondt, om det du sier og det du mener ikke stemmer overens lukter jeg det, tar b12 og zink hver dag for å slippe å gå med nervene utenpå kroppen, må hjem for å lade batteriene med stille alene tid etter nesten hver avtale og gjør yoga samt meditasjon flere ganger i uken for å holde meg i vater osv.

Jeg kan bare snakke for meg selv, og kroppen min leker ikke. Den lar meg som regel ikke slippe unna med low vibrational «vanlige» greier som «vanlige» folk (i følge vgs journalist) slipper å tenke på. Jeg sier ikke det er bra å koble seg på dama på trikken, for det er ikke det og jeg jobber kontinuerlig for å jorde meg og lukke igjen for andres greier. Det er ikke lett å være ekstra sensitiv. En smule utmattende og forvirrende vil jeg heller beskrive det som. Det er kanskje grunnen til at vi snakker åpent om det, jeg i bloggen og de i bøkene sine. Vi vet så alt for godt hvordan det er å gå rundt med følelsen av at det er noe feil med deg. Og det er ikke det! I det hele tatt! Bare så det er klart.

Jeg synes ikke det er innafor i det hele tatt at så mange synes det er greit å dømme noen nedenom og hjem og gjøre narr av de bare for at de har et åpent, ydmykt og ærlig perspektiv på livet. Å være ærlig, sårbar og ydmyk er nemlig den aller fineste gaven man kan gi seg selv og sine medmennesker. Anbefales 😉

Sånn, ferdig snakka.

God mandag.